fredag 27. mars 2009

Medieavhengighet.

Ja folka. Da var det på tide å snakke om medieavhengighet. Om hvordan enkelte sitter klistra til skjermen dag ut dag inn uten å klare å rive seg vekk fra TV, spill eller film. Jeg føler helt klart at det er spillene som har det meste av skylden for at spesielt unge mennesker blir hekta fullstendig. Jeg har selv vært ganske opphengt i TV-spill for en god stund tilbake. Og da snakker vi skikkelig avhengig! Det var ganger jeg spilte over ti timer i strekk uten no mer enn et glass vann en gang innimellom, og det er i seg selv ganske sykt. Men hva er det som gjør at unge blir så lett hekta på sånne spill?

Jeg husker med meg selv at jeg hvertfall ikke kunne forlate spillet uten å ha gitt en eller annen boss skikkelig juling. Det er noe med det at man må spille videre for å finne ut hvordan ting ender. Man må gjøre jobben sjæl, og det er det som gjorde meg hekta. Et TV-spill fungerer på samme måte som en føljetong eller serie. Hvert brett har sin historie, og det er ikke snakk om å sette på pause før man har funnet ut hva som skjer videre. Jeg føler at jeg var ganske ekstrem, men det er folk der ute som er ti ganger værre enn meg. Det har vert mange historier om folk som har spilt i flere døgn uten no mer enn en flaske cola innabords. Og dette er historier som skremmer meg litt. At folk er villige til å ofre liv og helse for å spille er i seg selv helt på trynet sykt!

Men er det noe man kan gjøre for å hjelpe disse fortapte sjeler? Eller er det like vanskelig som å tørrlegge en alkoholiker? Jeg vokste fra spill i en alder av 15-16 år, og fant ut det finnes ting her i verden som er langt mer artig å drive med, men det er desverre ikke sånn med alle. Jeg kjenner fler som er i en alder av 40 år som spiller hver eneste dag, og ser ikke for meg at de noensinne kommer til å slutte å spille.

Det er jo rett og slett for ille! Burde man ikke i en alder av 40 år ha annet å finne på enn å gnukke på en Playstationkontroll hele jævla dagen? Hvis noen har noen ideer om hva som kan gjøres, setter jeg stor pris på kommenterer ;) For det må jo være mulig!

Det værste er kanskje alle de pengene folk bruker på denne spillingen. Jeg har en kompis som er totalt opphengt i å spille X-box. Han kjøper hvertfall ett nytt spill i måneden, og runder de fleste samme dagen han får dem. Han har mad skillz i det meste, og blir skikkelig glad hver gang han oppnår nye achievements eller runder et spill. Det kan da umulig være sundt at det største gleden man kan oppnå er når man klarer noe på et jævla TV-spill!! Jeg har som kompisen hans prøvd å vise han at det er andre gleder her i livet, men det er som å snakke til en bøtte med skiit. Og når man ofrer venner, familie og fritid for å kunne sitte klistra til en skjerm hele dagen, har ting gått altfor langt.

Dette er en sterk avhengighet som er vanskelig å bli kvitt. Kanskje er man bare nødt til å vente til personen har blitt voksen nok i hue til å skjønne at å spille hele tida ikke er noen form for liv. Men for noen skjer aldri dette, og det er trist.

Spill er som sagt det jeg tror er værst. Men det er mange som er veldig opphengt i serier og liknende også. Jeg kjenner flere som ikke kan gå glipp av en eneste episode av favorittserien uten å bli helt fra seg av fortvilelse. Selv om man faktisk kan gå glipp av en hel sesong uten å miste spesielt mye informasjon. Serier er jo selvfølgelig lagd på en måte som gjør at folk bare MÅÅÅ ha med seg neste episode. Men det er bare et triks!! Det må dere fatte! Det blir jo nesten som å slutte å røyke. Det gjelder å rive seg løs fra seriene. Har man gått glipp av en episode, er det ikke like vanskelig å gå glipp av neste. Og før man vet ordet av det har man gått glipp av såpass mye at man rett og slett gir faen i hele serien.

Det er stor uenighet om spill og TV faktisk er skadelig. For at dere skal få et inntrykk av hvor mye meningene varierer anbefaler jeg å ta en titt på disse linkene: http://www1.vg.no/spill/artikkel.php?artid=561137 og http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.5488739

Vi kan klare det folks!! ;D

Og husk at dere må hjelpe meg med å finne ut hva vi kan gjøre for å forbedre situasjonen blant de værste gamerne og serietitterne. Så gi meg kommentarer ;)

fredag 20. mars 2009

Medietilbud for oss mellom 16 og 20 ;D

Hvordan står det egentlig til med dagens medietibud for unge? Er vi fornøyde, eller er det noe som mangler?
Vi kan vel være enig i at dagens tilbud er det beste så langt. Aldri før har bruken av medier blant ungdom vært så stor som nå. Og det er vel mest internett som for tiden har sørget for det vil jeg tro. Dagens bruk av nettsteder som facebook og youtube, og chateprogram som MSN har gjort at veldig mange unge bruker nettet hver eneste dag.

Og dagens kanaltilbud på TV kan vi vel ikke klage over. Men det som blir sendt er kanskje ikke alltid like artig :P Personlig foretrekker jeg å hoppe mellom TV 3 TV Norge og viasat 4. Er vel der det meste som passer for ungdom blir sendt. Dissa trøtte kanalene som nrk og TV 2 har for lengst havna bak både discovery og travel channel for min del. Hadde vært fett om de gjorde kanalene sine litt mer spennende for å appelere mer til oss unge. For det hadde jo ikke skada om Vi også fikk med oss noen nyhetssendinger for å holde oss oppdatert. Nå ser jeg kun nyheter fordi jeg føler det som et must, og da blir det jo ENDA kjedeligere :P Jeg ser ikke så sykt mye TV selv, med mindre det er en god film eller no å se på, men jeg har fått intrykk av at det er serier og realityprogrammer som er mest utbredt blant ungdom, og der taper nrk og TV 2 stort.

Når det gjelder bruken av aviser blant dagens ungdom føles det som den er ganske minskende. Det er skjelden jeg blar opp i en avis. mest fordi jeg finner det lettere å sjekke ut nyhetene på nett. og der kan jeg lettere sile ut de sakene som interesserer meg der sola aldri skinner. Det er vanskelig å si hva de kan gjøre for å gjøre papiraviser mer appelerende til ungdom. personlig tror jeg ikke at det kommer til å skje, og at vi bare må akseptere at nettet kommer til å ta over store deler av mediebruken blant ungdom.

Det er vanskelig å si hva som vil skje med de gamle mediene når vår generasjon tar over. Men det trenger jo ikke å være en negativ ting. Så lenge vi holder oss oppdatert så spiller det vel ingen rolle hvordan vi gjør det. Så det ordner seg nok :) Og det finnes vel flere magasiner som blir lest av unge, men kanskje ikke magasiner med mye nyhetsinnhold da. Det går vel mye i underholdningsmagasiner som FHM ok KK. Skal ikke uttale meg for mye der, for det er noe jeg ikke har peiling på, men det virker hvertfall sånn :P

Det er nye tider folks! Og mange kommer nok til å velge de enkleste veiene til informasjon. Om det betyr at avisenes dager er talte, er jo det kanskje trist. Men om noen velger å holde på det gamle er jo det også bra :) Som sagt tidligere, er det viktigste at vi klarer å følge med på samfunnet, samme hvordan vi gjør det ;)

Om noen er uenige med meg, eller vet om noe jeg ikke har nevnt, er det bare å kommentere under vettu ;)

fredag 13. mars 2009

Forskjeller og likheter på markedskommunikasjon og journalistikk.

Først og fremst kan man vel si at journalistikk handler om å opplyse folk og gi de innsikt i makt og samfunnsforhold. Det handler om å fomidle et budskap, enten det er om politikk, økonomi eller andre ting. Det er hendelser og begivenheter som skal belyses og forklares for publikum. og da er det opp til journalisten og finne frem til relativt stoff som vekker oppmerksomhet og fenger målgruppen. Journalister bruker også mye tid på å bearbeide stoffet og gjøre det forståelig for publikum. målet er at folk forstår hva som skjer, når det skjer, og hvor det skjer.

Markedskommunikasjon blir litt annerledes. Her dreier det seg ikke om at publikum skal få en forståelse for noe, eller tilegne seg kunnskap, men at de skal få informasjon om et produkt. Vi snakker her om reklame og PR. Målet er å fremme et produkt på en slik måte at man treffer målgruppen, og klarer å få til et salg. Og da gjelder det selvfølgelig å feie konkurentene av banen med riktig argumenter og god reklame.

Noe som er felles for journalistikk og markedskommunikasjon er at de begge handler om å nå publikum. Det er bare målet som er forskjellig. Den ene handler om å tilegne kunnskap om noe, mens den andre handler mer om å påvirke for å få til et salg. I begge handler det om å være bedre og kjappere enn konkurenten. Den som er først ute stikker av med penga.